Før jeg reiste på påskeferie snakket jeg om at reising sammen med familien, og å organisere sammenkomster/fester, tradisjonelt er de to tingene som genererer aller mest stress for meg. I så stor grad at verken jeg selv eller andre kjenner meg igjen i disse situasjonene. Jeg er hissig, sur, nebbete, brå og negativ i kroppsbevegelsene og inni meg raser alt i "100" føles det ut som. Det er svært ubehagelig (for alle) og selv om jeg har vært dette bevisst lenge, har jeg aldri helt klart å gjøre noe for å hjelpe situasjonen. Så det har føltes ganske håpløst egentlig. Og på ingen måte sunt for kroppen. Jeg har derfor lett, og funnet, en del verktøy som jeg bestemte meg for å teste ut denne turen. Som både var ekstra stressfull denne gangen på grunn av at vi byttet ut det å kjøre selv til flyplassen med buss og tog (med all bagasjen og en 5 åring), og fordi det selvfølgelig også traff den verste perioden i syklusen i tillegg. Jeg ønsker å dele noen få ting som jeg faktisk følte funket for meg.
Before I left for Easter vacation, I talked about how traveling with my family and organizing gatherings/parties are traditionally the two things that generate the most stress for me. To such an extent that neither I nor others recognize myself in these situations. I am irritable, angry, snappy, abrupt and negative in my body movements and inside I feel like everything is raging at "100". It is very uncomfortable (for everyone) and even though I have been aware of this for a long time, I have never been able to do anything to help the situation. So it has felt pretty hopeless really. And in no way healthy for my body. I have therefore searched, and found, a number of tools that I decided to test out on this trip. Which was both extra stressful this time because we replaced driving ourselves to the airport by bus and train (with all the luggage and a 5 year old), and because it of course also hit the worst period of my cycle in addition. I want to share a few things that I actually felt worked for me.
1. Visualiser. De siste par dagene før vi reiste brukte jeg ganske mye tid på å se igjennom reisen mentalt. Jeg fant alle tidene i forkant, og fant ut så mye informasjon jeg kunne. På den måten kunne jeg planlegge, jeg visste om alternativer. Dersom toget var forsinket, eller noe skulle skje på veien, visste jeg om alternativer osv. Jeg brukte rett og slett tid på å ikke kunne bli overrasket over noe.
1. Visualize. The last couple of days before we left, I spent quite a bit of time mentally going through the trip. I found out all the times in advance, and found out as much information as I could. That way I could plan, I knew about alternatives. If the train was delayed, or something were to happen on the way, I knew about alternatives, etc. I simply spent time not being able to be surprised by anything.
2. Kommunikasjon. Jeg reiser jo sammen med min partner og fabelaktige mann. Som ønsker at jeg skal være "tilstede" og ha en hyggelig reise jeg også. Han ønsker å forstå. Og han ønsker å hjelpe. Vi snakket om de øyeblikkene som jeg finner triggende. Som for eksempel akkurat når vi skal på toget med alt av pikkpakk og lillemor, alt må skje så raskt, folk knuffer og jeg er livredd for at noe skal skje med barnet mitt osv. Da blir jeg rett og slett hauset opp på et så høyt stressnivå i akkurat det øyeblikket at det er vanskelig og tar lang tid for meg å jobbe meg ned til et lavere (normalt) nivå igjen. Vi hadde da pakket så fornuftig vi bare kunne og hadde en god plan for hvordan vi skulle løse denne situasjonen best mulig. Dette fant jeg stor stor hjelp i. Dersom jeg ikke jobber meg opp, slipper jeg å sloss med meg selv for å få meg selv ned igjen.
2. Communication. I travel with my partner and fabulous husband. Who wants me to be "present" and have a pleasant trip too. He wants to understand. And he wants to help. We talked about the moments that I find triggering. Like, for example, right when we are going on the train with all our luggage and babysitting, everything has to happen so quickly, people are pushing and I am terrified that something will happen to my child, etc. Then I simply get thrown into such a high stress level at that very moment that it is difficult and takes a long time for me to work my way down to a lower (normal) level again. We had packed as sensibly as we could and had a good plan for how we would solve this situation in the best possible way. I found this to be a huge help. If I don't work my way up, I don't have to fight with myself to get myself down again.
3. Mentale pauser. Det er naturlig for meg (og for mitt barn) at vi alltid sitter sammen, at jeg alltid er tilgjengelig for prat og spørsmål, lek og aktivisering. Dette handler på ingen måte om at min mann ikke gjør sin del. Det er bare slik at instinktene alltid har vært "strong in this one". Jeg er bare alltid tilgjengelig. Derfor har jeg brukt tiden før vi reiste til å øve meg selv (og henne) på at det går an å bare koble litt ut i noen minutt for å sørge for det overskuddet man har behov for. Putte i øreproppene og høre på litt avslappende musikk eller en podkast. Vandre en tur alene rundt på flyplassen. På den måten klarer man faktisk å ha energi til hele reisen og hele dagen. Den reisen helt hjem tar tross alt mellom 14 og 18 timer.
3. Mental breaks. It is natural for me (and for my child) that we always sit together, that I am always available for chat and questions, play and activities. This is in no way due to my husband not doing his part. It is just that my instincts have always been "strong in this one". I am just always available. That is why I have used the time before we left to train myself (and her) that it is possible to just disconnect for a few minutes to provide the energy you need. Put in your earbuds and listen to some relaxing music or a podcast. Take a walk alone around the airport. That way you actually manage to have energy for the entire trip and the entire day. After all, the journey all the way home takes between 14 and 18 hours.
4. Det er ikke sikkert det er like enkelt å sørge for nok søvn natten før reisen. Men en ting man faktisk har kontroll over er blodsukker og drikke. Sørg for å pakke nok mat og snacks (til alle sammen). Denne gangen hadde jeg pakket mange gode brødskiver, frukt og drikke. Så vi småspiste på sunne gode ting hele reisen. Dette følte jeg virkelig hjalp meg mye. Jeg blir svært fort «hangry».
4. It may not be easy to get enough sleep the night before the trip. But you do have control over is your blood sugar and hydration. Make sure to pack enough food and snacks (for everyone). This time I had packed lots of good bread slices, fruit and drinks. So we snacked on healthy good things the whole trip. I felt this really helped me a lot. I get "hangry" very quickly.
5. Ikke tenk så mye framover. Vær tilstede der du er. Nyt togturen med en skravlende og ivrig 5 åring. Hold mannen din i handen og kjenn litt på takknemligheten for alt vi får oppleve og gjøre sammen. Å "være i nuet" er slike banale ord jeg kjenner jeg får litt sånn maur under huden av. Men det er jo sant da. At dersom jeg hele tiden skal jage framover og tenke "enn hvis", og "hva om" absolutt alt som til en hver tid kan skje på en slik lang reise, så går jeg glipp av alle de hyggelige opplevelsene på turen. Jeg måtte minne meg selv på dette meg jevne mellomrom. Men for første gangen klarte jeg faktisk å kose meg på tur! Jeg tenker det var mulig fordi jeg hadde gjort alle de tingene jeg har nevnt over, og frigjort en del kapasitet, slik at jeg faktisk var i stand til å fokusere på disse tingene.
5. Don't think too much ahead. Be present where you are. Enjoy the train ride with a chatty and eager 5-year-old. Hold your husband's hand and feel a little gratitude for everything we get to experience and do together. "Being in the present" is such banal words that I know I get little ants under my skin from hearing. But it's true. That if I'm constantly chasing ahead and thinking "what if" about absolutely everything that can happen at any time on such a long journey, then I'll miss out on all the pleasant experiences on the trip. I had to remind myself of this at regular intervals. But for the first time I actually managed to enjoy myself on a trip! I think it was possible because I had done all the things I've mentioned above, and freed up some capacity, so that I was actually able to focus on these things.
Jeg må nesten le litt. Denne posten er nok utrolig rar og dum for alle som ikke opplever ting slik som jeg gjør. Det må se så banalt og enkelt ut alt sammen, og vanskelig å se hva problemet egentlig er. Hva det er snakk om. Dersom jeg ikke visste med 100 prosent sikkerhet at det er flere enn meg som har det på denne måten hadde jeg aldri eksponert min "dumskap" på denne måten. Jeg håper det treffer noen som trenger litt motivasjon og hjelp for å håndtere sitt stressnivå. Og jeg har fått testet ut disse tingene på andre ting enn bare reise også. Og finner at for meg bedrer de situasjonen betraktelig og gjør den håndterbar. Spesielt det å ta små mentale pauser for meg selv ila dagen og bli flinkere å kommunisere til omgivelsene hvor jeg er og hva jeg har behov for. Det føles veldig godt å ikke ha dårlig samvittighet og måtte unnskylde meg i etterkant av slike situasjoner! Og best av alt føler jeg stor bedring i kroppen og har absolutt en mye større følelse av kontroll.
Jeg hadde faktisk 2 fine (lange) reiser. Og hadde en nydelig påske med alle sammen samlet. Hvor jeg slappet av, organiserte og var tilstede for alle sammen!
I almost have to laugh a little. This post is probably incredibly strange and stupid to anyone who doesn't experience things the way I do. It must all seem so banal and simple, and hard to see what the problem really is. What it's all about. If I didn't know with 100 percent certainty that there are more people than me who feel this way, I would never have exposed my "stupidity" in this way. I hope it hits someone who needs a little motivation and help to manage their stress levels. And I've tested these things out on things other than just traveling too. And I find that for me they improve the situation considerably and make it manageable. Especially taking small mental breaks for myself during the day and becoming better at communicating to those around me where I am at, and what I need. It feels really good not to have a bad conscience and have to apologize afterwards for such situations! And best of all, I feel a lot of improvement in my body and definitely have a much greater sense of control.
I actually had 2 nice (long) trips. And had a lovely Easter with everyone together. Where I relaxed, organized and was present for everyone!
Legg til kommentar
Kommentarer