Motivasjon / Motivation

Jeg begynte å studere igjen i en alder av 41 år. Dette for å gjøre det lettere for meg å finne jobb når vi kommer hjem igjen til Norge. Og tjene litt bedre. I tillegg hadde jeg før vi flyttet ned hit jobbet ufaglært med noe som jeg virkelig kjente jeg hadde interesse for. Så det var en gylden mulighet! Noe jeg ønsker, samtidig som jeg gjør det lettere for både meg selv i arbeidslivet, og for hele familien økonomisk.

Dette er gode argumenter som hver for seg virkelig burde skape stor motivasjon.

I started studying again at the age of 41. To make it easier for me to find a job when we return home to Norway. And earn a little better. In addition, before we moved down here I had worked with something that I really felt I was interested in. So it was a golden opportunity for some education on this! Something I want to do for work, while making it easier for both myself professionally, and for the whole family financially.

These are good arguments that each alone should really create great motivation.

Jeg ble syk og trodde jeg kanskje aldri skulle få gjøre noe fysisk og idrettslig igjen. Og den redselen og den enorme følelsen av tap var helt fullstendig lammende. Men sakte men sikkert har jeg jobbet meg fram til et sted hvor jeg føler at det fortsatt finnes enormt mye jeg kan drive med og mål jeg kan sette meg. Jeg har til og med meldt meg på mitt aller første Triatlon.

Dette er noe som virkelig burde skape stor motivasjon for trening og aktivitet.

I got sick and thought I might never be able to do anything physical or athletic again. And that fear and the enormous sense of loss was completely paralyzing. But slowly but surely I have worked my way to a place where I feel that there is still a lot I can do and goals I can set for myself. I have signed up for my very first Triathlon.

This is something that should really create great motivation for training and activity.

Jeg har med jevne mellomrom perioder hvor jeg føler meg overveldet. Handlingslammet. Hvor jeg sliter meg å motivere meg selv til de enkleste ting. Kjenner ikke på motivasjon til å gjøre noe som helst til tross for at de utelukkende er positive for meg selv. Selv om jeg er så heldig, aldri vil få en så fin mulighet igjen. Så god tid til egenpleie og utvikling. Så mye tid! Kjenner ofte på hjernetåke, tretthet, ingen energi og kjenner meg bare avkoblet alt. Det er tungt å bare holde øynene åpne.

I regularly have periods where I feel overwhelmed. Paralyzed. Where I struggle to motivate myself to do the simplest things. I don't feel motivated to do anything despite the fact that they are exclusively positive for myself. Even though I am so lucky, I will never get such a great opportunity again. So much time for self-care and development. So much time! I often feel brain fog, fatigue, no energy and just feel disconnected from everything. It's hard to just keep my eyes open.

Jeg vet ikke hva som egentlig motiverer meg, men jeg har funnet mange små tilpasninger jeg kan gjøre for å gjøre ting enklere for meg selv i disse periodene. Ting jeg kan gjøre som jeg vet gjør meg selv godt. Mennesker jeg vet inspirerer meg slik at jeg får den gode energien.

I don't know what really motivates me, but I've found a lot of small adjustments I can make to make things easier for myself. Things I can do that I know do me good. People I know inspire me so I get that good energy.

Det er små ting da. Irriterende ting. Det må ofte strammes litt inn på en del ting når jeg merker at jeg har blitt slik. Tom og sliten. Sukker er en av disse tingene jeg plutselig kan kjenne på. At jeg kan få hodepine og bli sliten av sukker. En annen ting er å slappe godt av når jeg har muligheten. Komme meg i seng tidlig nok, og kutte skjermtid betraktelig. Og dersom jeg har en følelse av å være overveldet eller stresset, handlingslammet, passer jeg på å ikke ha for mange store mål for dagene eller uken. Da gjelder virkelig «en ting av gangen» - prinsippet. Ikke fokuser for mye på det store bildet i akkurat de periodene hvor man er litt «nedimellom» og lei.  

These are small things. Annoying things. But which often need to be tightened up a bit when I notice that I have become like this. Empty and tired. Sugar is one of these things that I can suddenly be sensitive to. I can get headaches and get tired from sugar. Another thing is to relax well when I have the opportunity. Get to bed early enough, and cut screen time considerably. And if I have a feeling of being overwhelmed or stressed, and paralyzed by action, I make sure not to have too many big goals for the days or the week. Then the "one thing at a time" principle really applies. Don't focus too much on the big picture in those periods when you are a little "down" and tired.